Den norska laxen är en av de friskaste djur som föds upp. Livsmedelsverket har därför tagit bort rekommendationen att frysa färsk Norsk Lax innan du använder den till sushi eller gravning. Du kan helt enkelt äta den rå om du vill.
Norsk Lax är gott och håller hög kvalitet.
Tack vare det kalla klara vattnet så växer Norsk Lax långsamt och får ett fint smakrikt kött. Kvaliteten är så hög att den är en uppskattad råvara på restauranger över hela världen, inte minst i Japan som sushi, och på internationella kocktävlingar.
Norsk Lax finns året om och passar både till vardag och fest.
Det är få råvaror som du kan variera så mycket som Norsk Lax. Du kan göra enkla goda vardagsrätter på kort tid och du kan göra det där extra som kräsna middagsgäster uppskattar. Dessutom är den perfekt till fräscha sommarluncher och mysiga grillkvällar.
Det är inte så långt från de norska fjordarna till de svenska butikerna. Det gör att du alltid kan köpa Norsk Lax av hög kvalitet.
Norsk Lax är nyttigt.
Norsk Lax innehåller mycket proteiner, omega 3, A och D-vitaminer samt flera nyttiga mineraler som kalcium, kalium, jod och selen. Det är den sammansättningen som gör Norsk Lax så nyttig. Därför är alla kostexperter eniga om att vi bör äta fisk två till tre gånger i veckan.
Vill du veta mer?
Är du nyfiken och vill fördjupa dig lite om Norsk Lax så kan du läsa mer under
Här kan du läsa om vad den odlade laxen bla ställer till med.
Lakselus
Lakselus er en parasitt som finnes naturlig i sjøen, men det har blitt unaturlig høye konsentrasjoner i mange av våre fjord- og kystområder på grunn av oppdrett av laks og regnbueørret. Situasjonen er så alvorlig en del steder at det er fare for at lakselus kan utrydde bestander av vill laksefisk.
Sjøørret angrepet av en dødelig dose med lakselus.
Det er Mattilsynet som har ansvaret for sykdom og parasitter hos både vill fisk og oppdrettsfisk, mens Direktoratet for naturforvaltning har forvaltningsansvaret for de ville laksebestandene i Norge.
Lakselusa slipper eggene sine fritt i vannet. Eggene utvikler seg til larver som driver med strømmen og fester seg på vill laksefisk, hvor den spiser av fiskens slim og hud. Luseangrep fører til dårligere vekst, forstyrrelse i saltbalansen og fisken blir mer utsatt for andre sykdommer og predasjon. Kun to lakselus skal til for å gi fysiologiske endringer i en laksesmolt. Ved omtrent seks lakselus oppstår det betydelige skader. I oppdrettsanleggene kan antall lus holdes nede ved hjelp av kjemikalier og leppefisk. Den samlede mengden med oppdrettsfisk gir likevel så mange verter for parasitten, at det medfører høy produksjon av egg og larver som sprer seg i de frie vannmasser gjennom hele året. I dag er mer enn hundre ganger flere oppdrettslaks og regnbueørret i oppdrettsanleggene enn antall vill sjøørret og laks i hele landet.
Mens laksen vandrer ut fra elvene til havet, oppholder sjøørreten seg stort sett i fjordene og kystnære områder. Derfor er sjøørreten utsatt for lakselusangrep hele tiden mens de er i sjøen. Reduserte gytebestander blir også mer sårbare for innblanding av rømt oppdrettslaks og andre påvirkninger. Kombinasjoner av påvirkningsfaktorer kan bli fatale for en laksestamme.
Fra Rogaland til og med Nordland utgjør lakselus et betydelig problem for villfisk. Lakselus har begynt å bli en utfordring også i de to nordligste fylkene. Stigende sjøtemperaturer som følge av klimaendringer vil kunne gjøre de nordligste fylkene like utsatte for dette problemet som resten av landet. Da vil også sjørøyebestander i sterkere grad bli rammet.
Ettersom oppdrettsnæringen har fortsatt å vokse har Mattilsynet innført ytterligere pålegg til næringen for å redusere problemet med lakselus. De siste årene har lakselusene begynt å bli resistente mot de vanligste og mest effektive behandlingsmidlene, noe som gjør det vanskeligere å holde lusenivået i merdene lavt nok.
Mer laks i merdene betyr mer lakselus, dersom tiltaksgrenser for avlusing ikke reduseres tilsvarende. Fra et nivå på 360 000 tonn i 1998 har produksjonen av oppdrettslaks økt til nær en
Hva gjør lakselus med fisken?
Lakselus vurderes i dag som en påvirkning som alene kan utrydde bestander av vill laksefisk over store områder, dersom den ikke holdes under kontroll.Lakselusa slipper eggene sine fritt i vannet. Eggene utvikler seg til larver som driver med strømmen og fester seg på vill laksefisk, hvor den spiser av fiskens slim og hud. Luseangrep fører til dårligere vekst, forstyrrelse i saltbalansen og fisken blir mer utsatt for andre sykdommer og predasjon. Kun to lakselus skal til for å gi fysiologiske endringer i en laksesmolt. Ved omtrent seks lakselus oppstår det betydelige skader. I oppdrettsanleggene kan antall lus holdes nede ved hjelp av kjemikalier og leppefisk. Den samlede mengden med oppdrettsfisk gir likevel så mange verter for parasitten, at det medfører høy produksjon av egg og larver som sprer seg i de frie vannmasser gjennom hele året. I dag er mer enn hundre ganger flere oppdrettslaks og regnbueørret i oppdrettsanleggene enn antall vill sjøørret og laks i hele landet.
Stor dødelighet som følge av lakselus
Havforskningsinstituttet utførte i 1999 - 2001 undersøkelser i Sognefjorden som tydet på 80 – 90 prosent dødelighet på utvandrende smolt som følge av lakselus. Undersøkelser med utsettingsforsøk fra Vosso og Daleelva i Hordaland har vist at lakselusa enkelte år har redusert overlevelsen av laksesmolt også der med minst 80 prosent. Dette er eksempler på at lakselus etter alt å dømme allerede har hatt svært stor negativ påvirkning på ville bestander og viser skadepotensiale.Mens laksen vandrer ut fra elvene til havet, oppholder sjøørreten seg stort sett i fjordene og kystnære områder. Derfor er sjøørreten utsatt for lakselusangrep hele tiden mens de er i sjøen. Reduserte gytebestander blir også mer sårbare for innblanding av rømt oppdrettslaks og andre påvirkninger. Kombinasjoner av påvirkningsfaktorer kan bli fatale for en laksestamme.
Områder mest angrepet av lakselus
I områdene med store mengder lakselus er enkelte laksebestander allerede truet av utryddelse, og sjøørretbestandene redusert til noen få prosent av det opprinnelige nivået. På Vestlandet, og spesielt i Hardangerfjorden, er fisket stoppet både i sjø og i mange elver. Påvirkningen fra lakselusen på fiskebestandene er etter alt å dømme en viktig grunn til at det har vært nødvendig med stopp i fisket. Også i andre deler av landet er fisket sterkt redusert delvis på grunn av situasjonen med lakselus.Fra Rogaland til og med Nordland utgjør lakselus et betydelig problem for villfisk. Lakselus har begynt å bli en utfordring også i de to nordligste fylkene. Stigende sjøtemperaturer som følge av klimaendringer vil kunne gjøre de nordligste fylkene like utsatte for dette problemet som resten av landet. Da vil også sjørøyebestander i sterkere grad bli rammet.
Tiltak mot lakselus
I 1989 ble sammenhengen mellom lakseoppdrettsnæringen og økte mengder lakselus på villfisk første gang oppdaget. I årene etter 1989 økte problemet med lakselus, og på Vestlandet nådde problemene en foreløpig topp i 1996 og 1997. Det ble iverksatt tiltaksgrenser hvor oppdretterne ble pålagt å bekjempe lakselus når lusemengden steg over et gitt nivå. Tiltakene førte til at forholdene bedret seg noe.Ettersom oppdrettsnæringen har fortsatt å vokse har Mattilsynet innført ytterligere pålegg til næringen for å redusere problemet med lakselus. De siste årene har lakselusene begynt å bli resistente mot de vanligste og mest effektive behandlingsmidlene, noe som gjør det vanskeligere å holde lusenivået i merdene lavt nok.
Mer laks i merdene betyr mer lakselus, dersom tiltaksgrenser for avlusing ikke reduseres tilsvarende. Fra et nivå på 360 000 tonn i 1998 har produksjonen av oppdrettslaks økt til nær en